Smågnagere i skogen 

Smågnagere er en underorden av gnagerfamilien. I Norge teller vi hele 15 forskjellige smågnagere. Markmus og klatremus hører til i hamsterfamilien, og det er skader fra denne familien som dekkes av Skogforsikringen vår. Bestanden svinger stort, og er avhengig av blant annet gunstig vær, næringstilgang og andelen rovdyr. 

Hvilke arter forårsaker skogsskader? 
De to artene som i størst grad forårsaker skader på skog i Norge er klatremus og spesielt markmus. Markmusen trives i områder med mye gress, som for eksempel på hogstfelt. Klatremus liker seg både i eldre skog og på hogstfelt.   

Vanligste skadeformer fra smågnagere
De vanligste formene for skade er barkgnag, samt gnaging på skudd, knopper og småstammer. Det er særlig skader i nyanlagte plantefelt som er problemet for skogbruket. Barkgnag kan gjøre mye skade ved at barken og vekstlaget blir ødelagt. Ringbarking dreper planten, men også mindre skader på barken kan føre til uttørring eller være inngangsport for sopper. Bark er på langt nær førstevalget som føde for musene. Disse skadene finner i hovedsak sted om vinteren under snøen, når andre matkilder er mindre tilgjengelige. 

Klimaendringer og «smågnagerår» 
Vintre med mye snø beskytter gnagere som har gangene sine under jorden. Et varmere klima vil dermed påvirke gnagere negativt med tanke på bestandsstørrelsen, fordi dette fører til mindre snø og rask tining. Markmus er nesten utelukkende planteeter og gjør mest skade, mens klatremus har en mer variert diett. Klatremus kan klatre opp i plantene og bite av skuddet, mens markmus ikke klatrer. Snø kan imidlertid hjelpe markmusa til å bite av skudd høyt oppe. På våre breddegrader varierer bestanden av smågnagere vanligvis sterkt fra år til år. Mildere vintere med kortere perioder med snødekke vil føre til at tidsperioden smågnagerne tilbringer under snøen også blir kortere. Fordi det er i denne perioden skadene i plantefelt oppstår, vil et varmere klima sannsynligvis føre til mindre barkgnag og andre skader.  

Skadeomfanget i skog varierer i takt med bestandsstørrelsen 
Årene 2010, 2014 og 2017 var såkalte museår. I løpet av 2014 krøp det hele 70 til 100 mus på hvert dekar i skogen i deler av Sør-Norge. Vinteren etter kollapset hele denne enorme smågnagerbestanden. I 2015 var det bare 1/100 så mye mus i skogen som det var året før.    

Skadestatistikken vår fra 2007-2019 viser at 45 % av skadeutbetalingene etter smågnagerskader gikk til Østlandsfylkene, og 42 % til Nord-Trøndelag. Vestlandsfylkene sto for 11 % av utbetalingene. Tallene avspeiler nok både skogressursene og smågnagerbestandene i regionene, men også i hvilken grad de forskjellige områdene er dekket av Skogforsikring. 
Kilde: Nibio_Rapport_2019_5_143

Hvordan sikrer du deg mot skader fra smågnagere på plantefelt?  
Det korte svaret er at det kan du ikke! Markmus trives best på åpne hogstflater, derfor kan det hjelpe å sette igjen flere livsløpstrær, grupper av trær eller benytte lukkede hogstformer. Ingen av disse vil ikke ha noen effekt mot klatremus. Du bør gå ut og inspisere plantefeltet ditt etter vinteren og snøen har smeltet, og før all annen vegetasjon tatt over. Da er det enklere å se om det er skader. Ellers er det dessverre lite du kan gjøre for å forebygge skader fra smågnagere.