Mer ekstremvær og flere heftige stormer

Klimaendringene ser ut til å bidra til at havene blir varmere. Dette har igjen ført til flere stormer, mer nedbør og mer flom når stormene har nådd land. Noen klimamodeller tilsier at været andre steder i verden faktisk kan komme til å ha innvirkning på oss her i Norge også.  

Tropiske sykloner vil påvirke Norge i større grad 
Det er relativt vanlig at sykloner og andre lavtrykk tar veien over Atlanteren og påvirker været i Norge. Men de svekkes vanligvis ganske mye før de når frem til Norge. Dette har blant annet sammenheng med den lange strekningen lavtrykkene skal bevege seg over, og at havet er kaldere jo lenger nord man kommer. Data fra Meteorologisk institutt tyder på at det har blitt flere tropiske sykloner i Atlanteren. På vei over Atlanteren vil disse syklonene endre struktur. Resultatet kan bli høststormer som treffer Norge. Med videre global oppvarming er det er usikkert om det blir høyere antall tropiske sykloner, men derimot forventes det flere av de mest intense tropiske syklonene. Det forventes også at de har høyere vindhastigheter enn i dag. 

En tropisk syklon er et stormsystem, et lavtrykk, som får energi fra varme frigitt av fuktig luft som stiger og kondenserer. Foto: AdobeStock

Sterke lokale utslag
De lokale utslagene av globale klimaendringer kan være langt kraftigere enn det globale gjennomsnittet. Temperatur, nedbørsmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt. I noen områder kan dramatiske værhendelser som stormer, orkaner og kraftige regnskyll eller tørkeperioder bli vanligere.

Nye stormbaner over Nord-Atlanteren
Varmere klima fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. Endringer i atmosfæren vil enkelt forklart utvide et etablert spor, som stormene følger, østover – til å også inkludere Nordvest-Europa. Stormer som normalt dør ut over havet, kan dermed i fremtiden gå hele veien til landområder i Nord-Europa. Når jorden varmes opp, forsterkes den hydrologiske syklusen, siden varmere luft kan holde på mer fuktighet. I Nord-Europa er det allerede vått, og her blir det altså våtere. Det forventes at stormer og andre naturkatastrofene vil øke både i grad av alvorlighet og hyppighet i årene framover. 

Sterkere jetstrøm og større temperaturforskjeller mellom polare og tropiske områder om vinteren kan gi sterkere stormer. Transport av fuktighet fra tropiske områder kan gi mer energi til disse stormsystemene.

Øverst: Satellittbilde fra nyttårsorkanen i januar 1992. Nederst: Illustrasjon av nyttårsorkanen som viser temperatur og fuktighet ved 1,5 km høyde. De røde fargene viser varm og fuktig luft. De blå fargene viser kald og tørr luft. Foto: Met.no og FRIO-project – Universitetet i Bergen 

Hva har dette å si for skogen vår? 
Skulle det skje en økt intensitet i stormer, kan dette påvirke skogen i Norge på flere måter. Sterkere stormer kan føre til økt vindfall og ødeleggelse av trær. Dette vil ha økonomiske konsekvenser for skogbruket og påvirke skogøkosystemene. Varmere vintre og mindre tele i bakken, vil også ha noe så si på forankring av trærne i bakken. Fallende trær kan også utgjøre en risiko for sikkerheten til mennesker og eiendommer. Skader på trær etter stormer kan gjøre dem mer sårbare for angrep fra insekter og sopp. Og hvis disse får bedre levekår øker forekomsten av dem, noe som igjen kan påvirke skogens helse og produktivitet.

Bare i løpet av to siste årene har ekstremvær hatt stor påvirkning på skogen i Norge:   

• Stormen 19. november 2021 raserte mer enn 2,5 millioner m³ skog   
• I 2021 ble det utbetalt 26 millioner kroner i erstatning for snøskader   
• Våren 2022 registrerte DSB i gjennomsnitt 16 skogbranner per dag   
• Våren og sommeren 2023 ble først preget av tørkeperioder med ekstrem brannfare, og deretter store nedbørsmengder
  

Kilder: NASA, Meteorologisk institutt, UiB, Norsk Klimaservicesenter, IPCC, Nature Journal, AGU Journals, University of Reading