Hvorfor og hvordan påvirker klimaendringene faren for skogbrann?

Skogen har ikke bare stor økonomisk betydning. Den er også viktig for det biologiske mangfoldet, friluftsliv, helse og vannkvalitet. Skogbranner kan sette disse verdiene i fare, selv om en liten skogbrann faktisk kan ha positive konsekvenser for noen arter. De fleste skogbranner i Norge er relativt små men de kan under spesielle forhold, som ved langvarig tørke og kraftig vind, raskt utvikle seg til store og ukontrollerte branner. Klimaendringene er med på å øke faren for skogbrann. Under ser du en forklaring på hvorfor dette skjer.

• Økende temperatur
• Snøen smelter tidligere
• Tørkeperiodene blir lengre og mer intense
• Når det kommer nedbør, så fordeles den ikke jevnt

Konsekvensen av dette er:

• Flere dager skogbranner kan oppstå enn før
• Brannene varer lengre når det er tørt over lengre tid
• Skogbranner forekommer mer hyppig, og de er mer intense når de oppstår
• Større fare for skogbrann i områder det har vært mindre risiko tidligere

Tørke og vind
Vanligvis er skogbrannfaren størst om våren og sommeren. Med langvarige tørkeperioder om høsten, etter snøsmelting, og i områder med snøfrie vintre kan det også oppstå stor fare for gress og lyngbranner. Vissen og død bunnvegetasjon kan lett antennes etter bare noen få dager med tørke, og økende vind gir raskere uttørking.

Ujevn fordeling av nedbør
I årene der nedbøren uteblir i lengre perioder, tørker skogbunnen ut og dette øker risikoen for ukontrollerte storbranner. Og selv om noen steder får store mengder nedbør, faller ikke dette som et jevnt dryss over hele området samtidig. Det som skjer i praksis, er at vi får mer fordampning fra enkelte områder og mer nedbør i andre områder.

Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skyldes ni av ti skogbranner menneskelig aktivitet. Bålbrenning og grilling er de vanligste årsakene. Mange mennesker utøver et aktivt friluftsliv i skog og mark, der uforsiktig omgang med ild ofte forekommer. Faren for skogbrann er størst i de mest skogrike områdene på Østlandet og Sørlandet. I denne landsdelen er det flest lynnedslag og størst befolkningstetthet. Slike store branner gir ikke bare tap av skog, men kan også skade bygninger, infrastruktur og, i verste fall, tap av menneskeliv. I tillegg kommer et svært kostnadskrevende slokningsarbeid.

Lyn og skogbrann
Lynnedslag er den vanligste naturlige årsaken til antennelse av skogbranner. Til forskjell fra branner utløst av mennesker, antenner ofte lynet skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slokke.

Ildstormer kan forekomme i framtiden
En ildstorm er en brann så intens, voldsom og omfattende at den skaper og opprettholder sitt eget vindsystem. Over brannområdet blir luften kraftig oppvarmet og stiger raskt. Kald luft strømmer til langs bakken for å erstatte den stigende luften. 

Denne konveksjonen (oppvinden) skaper vinder som nærer flammene ytterligere. Under riktige forhold kan disse vindene bli sterke og omfattende, og resultere i en selvgående prosess: Dette betyr en ildstorm som holdes i live ved den stadige tilførselen av oksygen, der temperaturen kan bli over tusen grader. Samtidig vil brannen spre seg over et større område, delvis fordi varmestrålingen når stadig lenger og dels fordi gnister og brennende materialer blåser stadig lenger av gårde. Har en ildstorm først kommet i gang, vil den fortsette å spre seg så lenge det er brennbart materiale. På den annen side kan den av og til dø ut fordi vinden den selv har skapt blåser flammene ut over et allerede utbrent område.